hits

Fifty Shades og Alaska

Heihei!

Snn da var et helvette unnagjort, da var det bare et litt mindre helvette igjen neste uke haha. N har jeg faktisk gjort det stunt at jeg s Fifty Shades of Grey. Jeg har lest bkene og da filmen kom ut s skrev jeg et innlegg om Fifty Shades. Da kalte jeg innlegget for Fifty Shades of....tja og det har jeg ikke endra mening om etter ha sett filmen. Jeg henger meg p et utsagn en venninne av meg ga etter ha sett filmen p kino: Det eneste som var bra var bildene av Seattle Skyline og ellers kunne man like gjerne sovet. Jeg satt mer spilte p mobilen enn jeg s film. Jeg syns det frste actionfylte som skjer kommer i de 15 siste minuttene av filmen. Da var jeg oppmerksom p filmen og hva som skjedde, men ellers var det ikke akkurat hverken underholdende eller spennende. Det er jo vanlig at bkene er bedre enn filmene, men dette syns jeg blir for hplst. Jeg syns bkene var ok, men nr filmen da er verre enn ok, s er det noe som er feil. Dette er n min personlige mening da.

N til kveldens bok! Nok en bok fra John Green; Looking for Alaska. Miles Halter drar fra hjemmet sitt i Florida for g p privatskole i Alabama sitt nest siste r p high school. Dette er relativt sent begynne p privatskole, men han forlater en tilvrelse uten venner s han mister ikke s mye ved flytte. Miles er veldig glad i lese biografier og srlig er han interessert i kjente menneskers siste ord. Favoritten hans er Franois Rabelais?s siste ord: "I go to seek a Great Perhaps" og det er nettopp det Miles mener at han n skal gjre. P skolen fr han to venner, romkameraten sin Chip og hans venninne Alaska. Alaska fr hre om Miles interesse for kjente personers siste ord og forteller han hva  Simn Bolvar's siste ord var: "Damn it. How will I ever get out of this labyrinth!". Miles og Alaska lager en avtale: Hvis Miles kan finne ut hva denne labyrinten er s skal Alaska skaffe ham en kjreste. P skolen deres finnes det en gruppe med elever som kaller seg for Weekday Warriors. De har et horn i siden til Chip og Alaska fra fr. N blir ogs Miles en del av den gruppen mennesker WW ikke er veldig fan av.

Boken i seg selv:

Jeg m rlig si at jeg ikke fulgte skikkelig med da jeg leste denne boken tror jeg. John Green har sin helt sregne evne til gjemme hele fjell med informasjon imellom linjene. Det kan vre sm ting som flelsesmessige ting eller litt strre ting som en hel tankerekke.  Det er derfor jeg har en flelse av at jeg har snytt meg selv for en god leseopplevelse. Jeg tror jeg m vurdere lese den om igjen. Her ser man forskjellen mellom "The Fault in our Stars" som jeg skrev om litt tidligere og denne. I TFS syns jeg Green er mer rett p sak enn det han er i "Looking for Alaska". Denne evnen til skrive mellom linjene syns jeg er en ganske god evne forfattere har hvis de fr det til. John Green syns jeg er ganske close til ekspert. Dette gjr boken ogs p sin mte litt mer spennende. Du fr det ikke servert p slvfat s man m tenke litt selv og det er jo litt hyggelig. Litteratur krever litt tenking til tider syns jeg.

Det er Miles som er hovedpersonen i denne boka, men som tittelen tilsier s har Alaska en ganske sentral plass hun og. Hun er flelsesmessig ustabil og slik jeg tenker det et prosjekt av en jente. Uten Alaska s er det ingen bok p en mte. Hun er en kompleks person og hun er ikke lett bli klok p. Hun har sine egne ideer og sin helt egen mte gjre ting p. Hun er den karakteren du m lese for forst, jeg personlig forsto henne ikke. Som sagt s gjorde jeg meg selv en bjrnetjeneste da jeg leste boken s tror nok den br leses p nytt ja!

Utgitt: 2005

Sjanger: Roman 

Tema: Fiksjon, vennskap 

- The Book Reader

 



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar